Vi øver på å møte oss selv, erfaringene våre og verden på en ikke-dømmende måte – i stedet for den vanemessige tendensen til å dømme, sette merkelapper og vurdere. Målet er å se, møte og erfare ting slik de er.

Vi øver på å akseptere og erkjenne det som oppstår – fordi det allerede er her – i stedet for å avvise det eller ønske at det var annerledes. Å se og akseptere ting slik de faktisk er.

Vi trener på nybegynnersinn: å se med friske øyne, uten fordommer og antakelser. Å møte hvert øyeblikk, oss selv og andre som om det var for første gang. Slik gir vi plass til undring og gjenoppdagelse.

Vi øver på tålmodighet – med oss selv og andre – i stedet for utålmodighet. Vi utforsker den naturlige modningsprosessen som finnes i alle deler av livet, og som også oppstår i mindfulness-treningen.

Vi øver på å utvikle tillit – til oss selv, til andre, til livet og til prosessen. Tillit til at det er mer som er riktig med oss enn som er galt.

Vi kultiverer en holdning av ikke-streben, i motsetning til å presse og jage. Å se at du er akkurat der du trenger å være. Å kunne ha mål uten hele tiden å strebe etter å nå dem, og la veien være et mål i seg selv.

Vi øver på å gi slipp – i stedet for å klamre eller holde oss fast. Vi øker bevisstheten om det du holder fast i eller det som holder deg tilbake, og øver på å slippe taket.

Vi minner oss selv på hvor mye vi har å være takknemlige for og som vi ofte tar for gitt: selve livet, menneskene i livet vårt, kroppen som bærer oss gjennom dagen, og enkle sanseopplevelser, som duften av kaffe, blomster eller regn i luften.

Vi minner oss selv om å være rause – med tiden vår, oppmerksomheten vår og medfølelsen vår. Når vi gir oss hen til livet og gleder andre, styrker vi også opplevelsen av forbundethet. Å gi tid og energi til andre beriker også vårt eget liv.